To småjenter sverger troskap til hverandre. Den ene blir et stilltiende vitne til den andres miserable liv, inntil skjebnens lunefulle finger også peker på henne. Om det vi ikke har ord for, må vi tie, heter det. Helt til vi mister kontrollen.
Den tolvte romanen fra Ingri Lønnebotn knytter på et vis an til hennes aller første, ”Knekk meg litt kjærlighet”. Å være den som vet, men ikke kan snakke, tvinger frem en uventet løsning. I årets roman går forfatteren tettere på: Hvordan kan mennesker som hevder å elske, gjøre så mye skade?
Kommentarer