I denne utgåva av Sunnhordland årbok feirar Sunnhordland museum Tore Lande Moe, som har vore museumspedagog, direktør og konservator ved museet gjennom 37 år. Her finn du artiklar om nokre av tinga me omgir oss med, om 50-talet, om do, bad, reinsemd og lukt.

Lars Mæland og Runar Bjørkvik Mæland

Frå den lune vika til den vêrharde såta. Frå dei lokale heltane til dei store stjerne. Frå songstund på sjukeheimen til arenakonsert og fyrverkeri på skuleplassen. Gjennom ti festivalar har Tysnesfest klart å bli det namnet seier: Ein fest for heile Tysnes.

Dei tre ungdommane som starta Tysnesfest for å skapa liv i heimbygda, har lagt stein på stein og skapt ein av dei største festivalane på Vestlandet – men dei kunne ikkje gjort det utan deg.

Hvorfor gikk det så galt med Lambertine? Og kunne indremisjonæren Lars Oftedal ha reddet henne fra bordellet ”De Fire Løver”? Hva fikk Lauris Skoning til å forsake sin kone Karin, selv om han hadde bedt om nåde for henne i København? Hvor lå Bergens ”red light districts”? Hva står igjen i dag av de gamle bordellene, og av redningshjemmene som ble reist for å redde kvinnene fra de ”løsagtige og letferdige Huuse”?

Denne boken er fortellingen om prostitusjonen i Bergen fra 1500-tallet og helt frem til begynnelsen av 1900-tallet. Ut i fra samtidige kilder og et rikt persongalleri av skjøger og borgere, prest og konge, spør vi: Hvem var de prostituerte og deres kunder? Hvilke holdninger har byens myndigheter hatt til prostitusjon, og hvilke tiltak ble gjort for å få slutt på virksomheten? Og: Kan historien lære oss noe om vår tids kjøp og salg av seksuelle tjenester?

Gro Elisabeth Bastiansen er lektor og cand.polit. med hovedfag i historie der tema var utenomekteskapelige forhold i Bergen på 1500-1600-tallet. Hun jobber som lærer ved Fyllingsdalen videregående skole. Hun var en av initiativtakerne og bidragsyterne til utstillingen og heftet ”Tatt og Forlatt”, på Det Hanseatiske Museum 2000-2006. Hun har også holdt flere foredrag om emnet utenomekteskapelige forhold generelt og prostitusjon spesielt på 1500-1600-tallet.

Førsteamanuensis Christopher John Harris er født i England, men har bodd i Norge siden 1968. Han har magistergrad i etnologi og arbeidet i mange år som førstearkivar ved Statsarkivet i Bergen. Han har også arbeidet ved Universitetsbiblioteket i Bergen og Bergen Byarkiv. Han har skrevet mange artikler og en rekke bøker om en serie emner fra lokalhistorie, karthistorie, marine- og repslagingshistorie, prostitusjonshistorie og postkorthistorie.

Året er 1884 og tida er prega av endring.  Nokre endringar kjem av seg sjølv, andre må ein ha mot for å følgja med på. Silda, som vestlendingane før kunne henta utanfor eigne holmar og skjer, drar ein no til Island for å henta. Om ein vågar.

Det er om lag tretti år til kvinner får røysterett og gifte kvinner har ingen råderett over det familien eig, men i Skudeneshavn sender enkefru Thoresen skip til Island.

Telegrammet bringer siste nytt frå fjernt og nær. Men ikkje frå Island. Det tar tid før dei som går heime og ventar får vita kva som eigentleg hende under uvêret 11.september 1884, då Normannastormen herja.

Alt vel  er ein historisk roman som tar deg med til ei tid då alt var mykje lenger vekke enn eit tastetrykk.

Marit Elisebet Høines Totland (1957) er oppvaksen i Skudeneshavn, men bur no på Valen i Kvinnherad. Ho har tidlegare gitt ut Garborg og Skou – forskjell på folk (2014),  Blåstrømpe (2004), og ei rekke lokalhistoriske bøker. Totland er utdanna lærar og er ein mykje brukt foredragshaldar. Ho har hatt mange politiske verv, mellom anna som ordførar og statssekretær.

Året var 1972. Det var sommer og gode tider i Stavanger. En personalsjef ropte ut av et kontorvindu om noen ville ha jobb som oljearbeider i Nordsjøen. Stein Bredal løp raskest opp trappene og fikk jobben. Dagen etter var han på veg med helikopter ut til boreskipet Glomar Grand Isle.

Dette ble starten på et liv som oljearbeider, med jobb på boreskip, borerigger, produksjonsplattformer og i kontor på land. I boken forteller Stein Bredal morsomme, dramatiske, spennende og interessante historier fra sin plass i det norske olje-eventyret.

Bredal ble en markant fagforeningsmann som aldri aksepterte at ledelsen skulle kunne diktere de ansattes arbeids- og lønnsforhold. Sammen med andre tillitsvalgte i oljearbeiderforbundene, har han gått i bresjen når det har vært nødvendig å streike for bedre avtaler. Når ledelsen i selskapene ikke har forstått alvoret i sikkerhetsspørsmål, har han valgt å fortelle om det offentlig. Han ble en varsler. Noen ganger har han stått fram i pressen, andre ganger har han vært den hemmelige kilden som har båret sakene fram til journalistene.

I seks år, fra 2000 til 2005, var han innvalgt som en av tre ansatterepresentanter i Statoils styre. Der prioriterte han å fokusere på sikkerhet på arbeidsplassene og fare for korrupsjon i spesielt utsatte land.

Han forteller åpent om hvordan disse sakene ble behandlet i styremøtene.

Med utgangspunkt i LOs bok om styrearbeid og støtte fra gode advokater nektet Stein Bredal å undertegne en absolutt taushetserklæring som medlem av Statoils styre. I en periode ble han overvåket, noe ledelsen i Statoil måtte beklage.

Stein Bredal (f. 1950) begynte sin karriere som oljearbeider på boreskipet Glomar Grand Isle i 1972. Han har jobbet på skip, borerigger og faste produksjonsplattformer på flere olje- og gassfelt i Norge, Storbritannia og utenfor Marocco. Han ble tidlig valgt som verneombud og tillitsvalgt for sine medarbeidere. Han har vært innvalgt som ansattrepresentant i Statoils styre i seks år. Nå er han pensjonist.

Leif Stang (f. 1955) jobbet som forpleiningsarbeider på Statfjord-feltet fra 1977 til 1979. Han har også vært forbundssekretær og redaktør i oljearbeiderforbundet NOEMFO før han ble redaktør for PETRO Magasin i 1984.

Fra 1988 har han jobbet som journalist i Bergensavisen (1988 til 1990) og Dagbladet (1990 til 2005). De siste 11 årene har han jobbet som frilanser med Dagbladet som viktigste oppdragsgiver.

Strilekrigen i 1765

– om ville striler og rabiate bergensere

Den 18. april 1765 satte tusenvis av opprørte striler og bergensere Bergen by på hodet. Urolighetene skyldtes dårlige økonomiske tider og høyt skattetrykk. Sultne opprørere regjerte byen i flere dager, og representanter for Vestlandets øverste myndighet ble mishandlet på åpen gate. De rasende menneskene var som en «Strøm, der ikke kunde standses, førend den havde taget sit eget ubændige og selvraadige Løb». Senere har disse begivenhetene fått navnet Strilekrigen.

Gjennom en bredt anlagt og rikt illustrert fortelling føres leserne tilbake til 1700-tallets Bergen og til distriktene rundt.

Bjørn-Arvid Bagge er utdannet historiker og arbeider som universitetsbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergens Spesialsamlinger. Bagge har skrevet flere bøker og en rekke artikler som dekker et bredt utvalg av historiske og lokalhistoriske emner. Disse spenner fra internasjonal politikk på 1600-tallet til den bergenske 17. mai-feiringen gjennom tidene.

Gina Dahl er utdannet religionshistoriker og arbeider som konsulent ved Statsarkivet i Bergen. Dahl har utgitt flere bøker og artikler både her hjemme og internasjonalt. Hun har hovedsakelig arbeidet med 16- og 1700-tallshistorie, og har tidligere publisert innenfor et bredt utvalg emner som spenner fra bergenske mystikere på 1600-tallet til 1700-talls reiselitteratur.

Sammen har forfatterne også utgitt En guide til Bergen anno 1765 (Kapabel, 2015).

Politiet på Stord flyttar inn i nytt bygg, og mange prominente gjester er samla til den offisielle opninga, blant dei er ordføraren i kommunen. Han peikar mot ei blomeurne like ved hovudinngangen og seier at ein skjemtegauk har plassert eit dokkehovud, sikkert frå ei frisørlinje, der det før har stått ein blom. Politioverbetjent Olaug Solhaug går nærare urna. Set seg på huk framføre hovudet. Stirar inn i blasse pupillar.

Politioverbetjent Olaug Solhaug leiar etterforskinga i vente på KRIPOS-etterforskar Hermund Steinsland, ein karismatisk og eigenrådig mann kjend for å oppnå resultat ved å gå eigne vegar.«Mannen utan samvit» er ein fri oppfølgjar til «OFFER», som kom ut i 2014.

Thor Brekkelat og David Genius

Litt for ofte kommer litt for mange mandager litt for tett på hverandre. Vi opplever at for mange mennesker har denne erfaringen. Derfor har vi laget 52 tekster av svært ulik karakter for å gi støtte, oppmuntring og noe å tenke på hver mandag før du skal ta fatt på en ny uke.

Du kan gjerne lese boken sammenhengende, men vår tanke er at dette er en arbeidsbok der du leser ett kapittel om gangen som en forberedelse til den nye uken.

Hilsen David og Thor

RAMSALT SKIPSKOST

Vi var sjøens menn og kvinner og trivdes med det livet vi levde. Vi mønstret på lange kontrakter og vi pakket for sommer og vinter når vi reiste ut. Vi bodde på arbeidsplassen og spiste våre tre varme måltider daglig. Vi hadde faste retter til faste dager. Retter som var nærmest identiske på de fleste skip i handelsflåten. Var det bønner og bacon til frokost, ja da var det lørdag og utskei klokken 12:00. Kjøttkakene og fruktsuppen var uløselig knyttet til hverandre, likeså var saltkjøtt og raspeballer obligatorisk på torsdager og det var aldri en lørdag uten spekesild, risgrøt og rød saft til lunsj.

Denne boken er mitt tilbakeblikk på min yrkeskarriere i byssa med ramsalt skipskost og gode minner …

Arne Sivertsen (f. 1947) reiste ut som 15-åring i 1963 og valgte byssa som arbeidsplass. Frem til han ble pensjonist i 2006 opplevde han utviklingen i kostholdet på sjøen. Arne Sivertsen har tidligere gitt ut boken ”15 år og førstereis”.

Jan Tystad (f.1936) begynte som utenriks-korrespondent i Dagbladet i 1969. Fra London har han dekket nyheter fra et Storbritannia i forandring, og han har besøkt konfliktområder som Biafra, Nord-Irland, Hellas, Angola, Sør-Afrika og Asia. Denne boken inneholder ikke bare høydepunkter fra et langt liv som journalist, Tystad skriver også om nyheter og konflikter han tidligere har dekket, og ser dem i nytt lys ut fra dagens politiske situasjon. Korrespondentliv er en aktuell bok for alle som har interesse for journalistikk og for alle med interesse for vår nære historie.

…

– Det har gått en rød tråd fra hans tidlige medlem-skap i AUF i Bergen til hans reportasjer om juntaens Hellas og Sør-Afrikas apartheid, Nord-Irlands borgerkrig og Angolas barnesoldater og mineskadde barn. Han samvittighet har vært internasjonal – og er det fremdeles. Korrespondentliv er en lærebok i spennende – og anstendig – journalistikk.

Truls Synnestvedt

…

– Det er et adelsmerke for en nyhetsreporter å se verden fra den undertryktes perspektiv. Å ta stand-punkt for krigsofre, flyktninger, uskyldige barn. Og denne egenskapen er kanskje viktigere i dag enn noensinne – i en medietid der journalistikk blir verdi-målt i antall klikk, og hvor reportere sitter trygt bak pc-en uten noensinne å ha sett et krigsskadet barn, et lik, en slagmark – eller møtt en helt ekte flyktning.

Jan Tystad har sett det meste, og bragt sine rapporter og øyenvitneskildringer videre i en betydningsfull journalistisk tradisjon. En verdensreporter – med samvittighet, simpelthen. De lager dem ikke sånn lenger.

Ole Torp