Siviløkonomen og hippien Thorstein Selvik – med en master i rock’n roll og doktorgrad i Grateful Dead – er tilbake. Tre år etter Ikke avbryt meg, er du snill er han klar med en ny samling kronikker og artikler.
Det er bare å glede seg.

Might like to wear cotton, might like to wear silk
Might like to drink whiskey, might like to drink milk
You might like to eat caviar, you might like to eat bread
You may be sleeping on the floor, sleeping in a king-sized bed
But you’re gonna have to serve somebody, yes
Indeed you’re gonna have to serve somebody
Well, it may be the devil or it may be the Lord
But you’re gonna have to serve somebody

(Bob Dylan, Gotta Serve Somebody, 1979)

WICHMANN MOTORFABRIKK

-historia og motorane

Tema for Sunnhordland årbok 2018 er Wichmann motorfabrikk og motorproduksjon i Sunnhordland.

Soga om Wichmann Motorfabrikk er eit lappeteppe som vanskeleg lar seg sy saman. Tida før- og etter den første motoren er det skrive lite om. Dei var nok meir oppteken av å laga motorar enn å dokumentera det som blei gjort. Forteljinga om Wichmann byggjer difor på mange ulike kjelder, nokre skrivne og nokre munnlege, anekdotar, lydbandopptak og intervju med tidsvitne.

Med dette som bakgrunn ynskjer forfattarane og redaktøren velkommen til ei reise gjennom ei viktig lokal- og nasjonal norsk motor- og industrisoge.

Jan Willy Folgerø-Holm

Dette er historien om Kråkenes i Fana fra området var en husmannsplass under Fjøsanger til utskillelse som egen gård og videre fram til vår tid.

I dag råder villa-bebyggelse på Kråkenes, gårdslivet tilhører en svunnen tid. I boken kan du lese om skatten fra 1600-tallet og om den gang beboerne fikk egen badstue. Boken gir en fyldig og god beskrivelse av utviklingen på Kråkenes som både gamle og nye beboere i området vil ha glede og nytte av.

Dennis – min venn på Death Row. Boken handler om Tystads mangeårige korrespondanse med den dødsdømte fangen Dennis, som venter på å dø i et fengsel i USA. Tystad gir et bilde av et fengselssystem der individet drukner i byråkratiet, men mest av alt forteller han historien til Dennis, som bruker tiden sin på Death row til å leve.

Mens han venter på å dø, etterutdanner han seg, leser seg opp på nye emner og filosoferer over livet. Dennis finner glede og vennskap i brevskriving, og kjemper hver dag for å hindre at dødsdommen blir gjennomført. Hans håp er at en ny guvernør i Florida fra november 2018 vil benåde ham.

Jan Tystad er journalist og har tidlegere arbeidet som utenrikskorrespondent i Dagbladet. I mange år har han skildret kriger og krigenes ofre i avisartikler og bøker. Tystad var Dagbladets London-korrespondent fra 1969 til 1975 og igjen fra 1986 til 1997. Han fortsetter som pensjonist å skrive om ofrene for konflikter og kriger og er særlig opptatt av barn i krig, mennesker på flukt og om hvordan landminer og klasebomber dreper sivile og lønner våpenhandlerne.

Ny bok frå Bård Kolltveit. «HSD-Båtane». Med omlag 200 sider i stort format fortel han historia frå hjuldamparen Patriot (1854) til lastebåten Bremnes (1994).

For 165 år sidan, i 1854, gjorde hjulbåten Patriot den første freistnaden på rutefart mellom Bergen og Hardanger; for 150 år sidan, i 1869, kom Hardangeren i fart på same strekninga; for 90 år sidan, i 1929, fekk HSD sitt sist dampskip, Aalvik; for 70 år sidan, i 1949, vart Sunnhordland sett inn i Sunnhordland Snøggruter; for 60 år sidan, i 1959, kom Oddabåten Hardangerfjord; og for 20 år sidan, i 1999, gjekk Bremnes, den siste godsbåten, ut or HSD-flåten.

Bård Kolltveit, pensjonert direktør ved Norsk Sjøfartsmuseum, har m.a. skrive bøkene til 100- og 125-års jubilea i HSD. Heilt sidan barndomen har han kjent seg nært knytt til selskapet, framfor alt til passasjer- og lastebåtane. I denne boka får 38 HSD-båtar, med unntak av bilferjer, snøggbåtar og leigebåtar, sin omtale, bygd på ein serie artiklar i meldingsbladet HSD-posten frå 1960- til 1980-talet, med tillegg av eit par skip som høyrer naturleg med i framstillinga.

Boka kan bestillast no og blir sendt ut så snart ho kjem frå trykkeriet.

Det er ikkje få frivillige timar som kvart år blir lagt ned på dugnadsbasis for å ta vare på- og halda i drift ulike veteranfartøy, alt frå mindre fritidsbåtar og ferjer, til større passasjer- og lastebåtar.

I Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har det etter kvart utvikla seg eit rikt og variert miljø innan fartøyvern. Båtane er i aktiv bruk sommarhalvåret og deltek på ulike festivalar og arrangement. For mange er dei blitt eit kjært maritimt gjensyn frå tidlegare tider. 

I denne boka finn du eit representativt utval av fartøy frå dei tre fylka. Fleire  båtar hadde fortent omtale men me vonar likevel at det blir gitt eit innblikk i det mangfaldet som finst innan fartøyvernet, og at me kan få synleggjort noko av det enorme dugnadsarbeidet som er lagt ned i å ta vare på fartøya.

Rektor Grå er 67, og snart pensjonist. Han er lei av å jobbe som rektor. Han vil ut i verden, til Egypt.

Per Viggo er nesten 12 og klarer ikke å sitte i ro.  På skolen kaller de ham for HyPer.

En dag gir Rektor Grå HyPer straffelekser. Han må skrive om seg selv og om livet sitt. Men HyPer liker å skrive, straffen er ikke noen straff.

Gjennom skrivingen oppdager HyPer og Rektor Grå at de har den samme interessen for det gamle Egypt med faraoene, pyramidene og gravkamrene. Det oppstår et vennskap som sender den gamle rektoren og HyPer ut på en dramatisk reise.

THOR SOLTVEDT (født 1955) har skrevet en rekke bøker for både barn, ungdom og voksne. Han debuterte i 1997 med ungdomsromanen «Historien om Glenn Anton» som han fikk Kulturdepartementets debutantpris for.

I tillegg til yrkes skoleeleven Glenn Anton er HyPer en gjennomgangsfigur i flere bøker. Andre populære ungdomsbøker av Thor Soltvedt er Fotballfrelst» fra 1999, og «Aleksanderplass» fra 2006. Voksenromanene «Nedtelling» og «Voksesmerter» kom i henholdsvis 2012 og 2013, etterfulgt av ungdomsboktrilogien «Levende vegg» (2014), «Fire minutter på overtid» (2015) og «Fair Play» (2016), alle utgitt på Kapabel forlag.

Oddmund Søvik, pensjonert barnelækjar og professor ved Universitetet i Bergen, presenterer seg i denne boka som ein overtydd ateist, med eit særleg kritisk syn på islam, som førmoderne religion. Men kristendomen og andre religionar burde òg etter forfattaren sitt syn, visast til historia sin skraphaug, sjølv om mennesket kanskje er eit uhelbredeleg religiøst vesen.

Oddmund Søvik

Har så naturvitskapen eit potensiale til å «erstatte» religionane? Sjølv om naturvitskapen i sine beste stunder står fram som ei framtidsvon for menneskeætta, «eit ljos i mørket», er forfattaren sitt svar NEI!