Dennis – Min venn på Death Row. Boken handler om Tystads mangeårige korrespondanse med den dødsdømte fangen Dennis, som venter på å dø i et fengsel i USA. Tystad gir et bilde av et fengselssystem der individet drukner i byråkratiet, men mest av alt forteller han historien til Dennis, som bruker tiden sin på Death row til å leve.

Mens han venter på å dø, etterutdanner han seg, leser seg opp på nye emner og filosoferer over livet. Dennis finner glede og vennskap i brevskriving, og kjemper hver dag for å hindre at dødsdommen blir gjennomført. Hans håp er at en ny guvernør i Florida fra november 2018 vil benåde ham.

Jan Tystad er journalist og har tidlegere arbeidet som utenrikskorrespondent i Dagbladet. I mange år har han skildret kriger og krigenes ofre i avisartikler og bøker. Tystad var Dagbladets London-korrespondent fra 1969 til 1975 og igjen fra 1986 til 1997. Han fortsetter som pensjonist å skrive om ofrene for konflikter og kriger og er særlig opptatt av barn i krig, mennesker på flukt og om hvordan landminer og klasebomber dreper sivile og lønner våpenhandlerne.

Rundt 20 september kjem det ny bok frå Bård Kolltveit. «HSD-Båtane». Med omlag 200 sider i stort format fortel han historia frå hjuldamparen Patriot (1854) til lastebåten Bremnes (1994).

For 165 år sidan, i 1854, gjorde hjulbåten Patriot den første freistnaden på rutefart mellom Bergen og Hardanger; for 150 år sidan, i 1869, kom Hardangeren i fart på same strekninga; for 90 år sidan, i 1929, fekk HSD sitt sist dampskip, Aalvik; for 70 år sidan, i 1949, vart Sunnhordland sett inn i Sunnhordland Snøggruter; for 60 år sidan, i 1959, kom Oddabåten Hardangerfjord; og for 20 år sidan, i 1999, gjekk Bremnes, den siste godsbåten, ut or HSD-flåten.

Bård Kolltveit, pensjonert direktør ved Norsk Sjøfartsmuseum, har m.a. skrive bøkene til 100- og 125-års jubilea i HSD. Heilt sidan barndomen har han kjent seg nært knytt til selskapet, framfor alt til passasjer- og lastebåtane. I denne boka får 38 HSD-båtar, med unntak av bilferjer, snøggbåtar og leigebåtar, sin omtale, bygd på ein serie artiklar i meldingsbladet HSD-posten frå 1960- til 1980-talet, med tillegg av eit par skip som høyrer naturleg med i framstillinga.

Boka kan bestillast no og blir sendt ut så snart ho kjem frå trykkeriet.

Det er ikkje få frivillige timar som kvart år blir lagt ned på dugnadsbasis for å ta vare på- og halda i drift ulike veteranfartøy, alt frå mindre fritidsbåtar og ferjer, til større passasjer- og lastebåtar.

I Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har det etter kvart utvikla seg eit rikt og variert miljø innan fartøyvern. Båtane er i aktiv bruk sommarhalvåret og deltek på ulike festivalar og arrangement. For mange er dei blitt eit kjært maritimt gjensyn frå tidlegare tider. 

I denne boka finn du eit representativt utval av fartøy frå dei tre fylka. Fleire  båtar hadde fortent omtale men me vonar likevel at det blir gitt eit innblikk i det mangfaldet som finst innan fartøyvernet, og at me kan få synleggjort noko av det enorme dugnadsarbeidet som er lagt ned i å ta vare på fartøya.

Rektor Grå er 67, og snart pensjonist. Han er lei av å jobbe som rektor. Han vil ut i verden, til Egypt.

Per Viggo er nesten 12 og klarer ikke å sitte i ro.  På skolen kaller de ham for HyPer.

En dag gir Rektor Grå HyPer straffelekser. Han må skrive om seg selv og om livet sitt. Men HyPer liker å skrive, straffen er ikke noen straff.

Gjennom skrivingen oppdager HyPer og Rektor Grå at de har den samme interessen for det gamle Egypt med faraoene, pyramidene og gravkamrene. Det oppstår et vennskap som sender den gamle rektoren og HyPer ut på en dramatisk reise.

THOR SOLTVEDT (født 1955) har skrevet en rekke bøker for både barn, ungdom og voksne. Han debuterte i 1997 med ungdomsromanen «Historien om Glenn Anton» som han fikk Kulturdepartementets debutantpris for. 

I tillegg til yrkes skoleeleven Glenn Anton er HyPer en gjennomgangsfigur i flere bøker. Andre populære ungdomsbøker av Thor Soltvedt er Fotballfrelst» fra 1999, og «Aleksanderplass» fra 2006. Voksenromanene «Nedtelling» og «Voksesmerter» kom i henholdsvis 2012 og 2013, etterfulgt av ungdomsboktrilogien «Levende vegg» (2014), «Fire minutter på overtid» (2015) og «Fair Play» (2016), alle utgitt på Kapabel forlag.

Oddmund Søvik, pensjonert barnelækjar og professor ved Universitetet i Bergen, presenterer seg i denne boka som ein overtydd ateist, med eit særleg kritisk syn på islam, som førmoderne religion. Men kristendomen og andre religionar burde òg etter forfattaren sitt syn, visast til historia sin skraphaug, sjølv om mennesket kanskje er eit uhelbredeleg religiøst vesen.

Oddmund Søvik

Har så naturvitskapen eit potensiale til å «erstatte» religionane? Sjølv om naturvitskapen i sine beste stunder står fram som ei framtidsvon for menneskeætta, «eit ljos i mørket», er forfattaren sitt svar NEI!

Ny «smal» bok med mykje å «bite» i for ein kresen lesar!

APOLOGI FOR TVISYNET

13 forsvarstalar

«Sidan livet for ein stor del består av å gjera stadig nye feilgrep som me sjeldan lærer noko av, er forsvarstalen den sjangeren me menneske brukar mest, og alltid må beherska dersom me ikkje ynskjer å gå gjennom livet med knekt nase og utslegne tenner både til kvardag og fest.»

Apologi (gr. apologia), forsvar, forsvarsskrift eller forsvarstale, sett saman av dei greske orda apo- (for-) og logos (tanke, ord, filosofi, fornuft). I utgangspunktet skal då ein apologi levera eit forsvar for fornuftig åtferd, i motsetnad til handlingane våre gjennom livet. Men trass alt – å leva er å gjera store og små feil, som folkevisdomen plar seia. Det er no i alle fall ei trøyst, men om ein no lærer noko av feila, er meir omstridt …

Tvisyn – sjølve kjennemerket på den store inspirasjonskjelda A.O. Vinje, som med ujamne mellomrom dukkar opp på og mellom linene i desse tekstane.

Talet 13 er sjølvsagt ikkje tilfeldig: Det er jo eit djevelsk dusin. Difor forsvarar eg eit og anna som folk ikkje likar no til dags.

Om forfattaren:

Jon Severud, pensjonert lektor og forfattar, no busett i Danmark. Har hatt fleire verv, mellom anna i Utdanningsforbundet, og gitt ut ei rad bøker. Mellom desse Ubehaget i skolen, Universitetsforlaget 2002, Ei gjenreise. Ferdaminne etter A.O.Vinje, Samlaget 2010, Shit happens, Spartacus 2006 (med Jarle Rasmussen), Ordbok for underklassen, Spartacus 2014 (med Arne Klyve) og Skikk og bruk for underklassen, Spartacus 2017 (med Arne Klyve og Trond Hofvind).

Livshistoriene i denne boka er òg sunnhordlandshistorie. Dei som fortel har gitt oss både sterke forteljingar og private bilde som samla gir oss unike tidsbilde. Sunnhordland museum har lang tradisjon for å bruka forteljinga for å formidla den viktige immaterielle kulturarven – det vanskelege ordet som handlar om det me ikkje kan sjå og ta på, men berre gjera, høyra eller lesa om. Johanne Øvstebø Tveiten skriv om boka: «Dei fire forteljingane eg har fått lov å skriva om i denne årboka, er sterke og personlege og treff oss i hjarta. Som forfattar er eg svært takksam for det dei har delt med oss. Det har kosta dei både tårer og tid, for kvar enkelt har fått høve til å arbeida med teksten til den kjendest rett for dei. Likevel har eg fått prega forteljingane med mine litterære grep. Takk også til søsken av desse fire som har vore med og henta fram bilete frå familiealbum og lete oss få kikka inn i deira felles barndom og ungdomstid. Det har gitt oss eit heilheitleg bilde av kvardagsliv og samfunnsliv i Sunnhordland som eg vonar du som lesar har sett pris på. Me er blitt både rikare og klokare av Sønneva, Åge, Geir og Karin Maria sine forteljingar. Tusen takk!»

Det har vore lenge kjent at ekspeditøren, rutebileigaren og postopnaren Bjarne S. Thorsen  og familien var aktive i motstandsarbeid under krigen, men kva som eigentleg skjedde, har vore lite kjendt.

Etter krigen snakka ikkje Bjarne Thorsen så mykje om motstandsarbeidet og dei spanande, vanskelege og dramatiske hendingane han, familien og dei andre deltakarane i nettverket hadde vore med på. Han undertrykte dette med mykje arbeid.

I eldre dagar kom dei sterke og traumatiske opplevingane til overflata, og han var viljug til å fortelje litt om krigsåra, motstandsarbeidet, flukta til Sverige, tenesta i Den norske marinen i England og dei farlege oppdraga i britiske farvatn.

Det har vore eit puslespel å setje saman historia om dei dramatiske åra, men ho fortener å verta fortald.

Farmor, Ella Rafto, ble født i 1916. Hun trådde sine barnesko i 1920-tallets bergensgater, der ungene lekte fritt uten voksen innblanding.

Ella var en skoleflink jente, med drømmer om utdannelse. Men sykdom rammet familien, og 17 år gammel måtte hun ut i arbeid.

Under krigen bidro hun i motstandsarbeidet, ble arrestert, fengslet og satt på Grini – frarøvet friheten, men aldri humøret.

I 2017 fyller Ella Rafto 101 år. Hun har levd gjennom et århundre og kjent store samfunnsendringer på kroppen. Farmors historie er både allmenn og unik.

Boken kan du bestille her på forlagets nettbutikk, eller ved å sende mail med navn og adresse til post@kapabelforlag.no

Boken forteller om utviklingen av lokalrutefarten på Finnmarkskysten fra det vesle dampskipet Nor la ut på sin første seiling fra Hammerfest i 1870, via stiftelsen av fylkets eget ruterederi Finmarkens Amtsrederi i 1916 og helt fram til dagens hurtigbåter og bilferjer som er drevet av Boreal Sjø på kontrakt med fylkeskommunen.

Skipenes tekniske data og historie finner du også i boken, som er illustrert med foto, kart, rutetabeller og annet stoff.

Veteranbåten Gamle Mårøy, som har fått vernestatus av Riksantikvaren, har selvsagt fått sitt eget kapittel som forteller om den verdifulle innsatsen som er gjort for å ta vare på båten som et kulturminne om tiden da «lokalen» var selve livsnerven for de tallrike kyst- og fjordbygdene i fylket