Boken både berører og beveger. Tidvis forvirrer den også, men samtidig bidrar den til en bevisstgjøring av en endringsprosess. Tittelen beskriver godt det vi mennesker gjør i krevende situasjoner – vi famler.
Boken har to deler. Den første delen beskriver faser i en livskrise, nakent og usminket med god hjelp av kunst og humor. Andre del beskriver hvordan forfatteren og hans kollega har brukt sin kunnskap og lange erfaring som kognitive terapeuter på en kreativ måte.
Jeg opplever at boken trekker leseren inn i livet og beskriver hvordan praktisk bruk av kognitiv terapi kan bidra til bevisstgjøring av uhensiktsmessige handlingsmønstre og å gjøre noe med det. Den beskriver en strukturert oppbygning etter den kognitive modell, og formidler hvordan det i praksis kan gjøres i en gruppe med ulike personligheter.
Anbefales til helsepersonell, pedagoger og til deg som ønsker å lese om et prosjekt hvor en gruppe mennesker samles for å hjelpe hverandre i sine kaleidoskopiske liv.
Eirik Fismen
Overlege Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter
Spes. Fys. med. og Rehabilitering
Veileder i Kognitiv terapi
LYRISK: Truls Horvei har skrevet en diktsamling som gjør en godt å lese.
– Det å lansere bok i disse dager er ikke enkelt, sukket nylig journalist og versemaker Truls Horvei i sitt eget organ, Haugesunds Avis. Horveis seneste diktsamling, Frostskrift utkom i slutten av februar, men den planlagte lanseringsturneen har etter den tid selvsagt måtte blitt kraftig barbert.
Det er tre år siden Horvei sist utga dikt, da den svært personlige Fars stemme som var skrevet med utgangspunkt i hans egen fars tiltagende demens. – En nydelig liten diktsamling fylt med øm, real og varstemt poesi, skrev vi den gang. Lignende superlativer blir å hente fram til årets samling.
Truls Horvei: Frostskrift Lyrikk KapAbel 69 sider
Frostskrift tar i hovedsak pulsen på noen måneder i 2018, i overgangen mellom vinter og vår. Diktene handler samtidig om et langvarig forhold og om barnebarn. Dette er dikt til å kunne kjenne seg igjen i, vers fra en påske hvor snørike døgn og yr løvetann var det som hadde fokus. Med dette blir Frostskrifttrøstende å hente fram nesten som en minnebok, til årets fremmende vår.
Horvei er som alltid konkret i sin poetiske tilstedeværelse og billedbruk. Det er intet anstrengt over diktene, men en ærlig og upretensiøs likeframhet som berører leseren.
Diktene gjør godt å lese.
Ett eksempel er et dikt fra tidlig april det året:
Skare på vei nedover sporet farvel til Kvamskogen en heim i fjellet med hytter campingvogner alpinanlegg og løyper rett til fjells der vinden napper i kinnet og guddommelig finvær har skint i dagevis for hordalendinger og villfarne turister
tilbake til hverdagen rusle inn døren til april med et annet lys hestehov og hvitveis som snart skyter fram i skogteppet før det skal jeg vaske ansiktet i snø bade i solstråler som stikker i pannen som glasskår
Et annet kjennetegn ved poeten Truls Horvei er mild melankoli, men diktenes nærvær er samtidig så virkelig og håndgripelig at han aldri faller i det sentimentale. Musikkens gjennomstrømmende betydning må vi ei heller glemme å nevne. Her et dikt til å vise begge.
Den dagen i mars da Wholy Martin tolket Cohen i en sal der folk sto langs veggene som fugler i bur, røsten som skar dype rifter i luften Suzanne, Famous Blue Raincoat
husker du da vi hørte gamle Leonard på Koengen ydmykheten hans, sangene du spilte for meg i 1977, det året vi traff hverandre
tenk å være i et buddhistisk tempel noen uker skrive haiku mens månen er ikke annet enn en måne over fjellet
Det er blitt sagt at vers ikkje kan lesast for langsamt. Det krevst tid og det er naudsynt med ro. Eg trur det er rett.
Mest alt eg skriv har sin bakgrunn i eiga røynsle, med faktiske hendingar og levd liv. Det er ikkje «dikt og forbannet løgn». Derfor er nemninga «vers» i mine øyre betre enn «dikt». Det er òg slik at eg er ein røyndommens mann, med ein heller svakt utvikla fantasi.
Frostskrift tar pulsen på noen måneder i 2018, i overgangen mellom vinter og vår. Diktene handler om et langvarig forhold, om barnebarn, å oppleve at dagene blir mer trøblete og om døden. Dette er dikt å kjenne seg igjen i, en skrift for snørike døgn og yr løvetann.
Frostskrift er Truls Horveis niende diktsamling. Han har også skrevet to ungdomsromaner og laget seks CD-er med poesi og musikk.
Erik Pontoppidan (1698–1764) er en av de viktigste 1700-tallsskikkelsene i dansk-norsk kirkehistorie. Både som teolog og historiker satte han et sterkt preg på samtiden, ikke minst gjennom sitt store og varierte forfatterskap.
I årene 1748–1754 oppholdt Pontoppidan seg i Bergen. Under tiden som biskop over Bergen stift førte han en enorm korrespondanse sirlig innført i brevbøker som i dag befinner seg ved Statsarkivet i Bergen.
Sentrale deler av den offisielle korrespondansen fra Pontoppidans bergensopphold, samt en komplett avskrift av brevboken for årene 1751–1753, foreligger nå for første gang i avskrift. Denne gir oss bred kunnskap om Pontoppidans forvaltning av bispeembetet, utført av en administrativ begavelse med en tilsynelatende enestående arbeidskapasitet.
Brevene viser oss også nye sider ved Pontoppidans innsats for skolevesenet samt hans rolle som forfatter og bokformidler.
Vegard Toska, f. 1994 er tross sin unge alder en engasjert lokalhistoriker. Tidligere har han bidratt til kartlegging av lokale fortidsminner, holdt en rekke foredrag og opparbeidet seg en rik kilde- og fotosamling om vår lokale krigshistorie. Toska er selvstendig næringsdrivende, men studerer for tiden historie ved UiB.
«HORDALAND I KRIG» er et formidabelt verk om Vestlandet under den andre verdenskrig. Aldri før har Hordalands krigshistorie i 1940 blitt presentert så detaljert og illustrert med så mye billedmateriale. Det er også spesielt med boken at felttoget i april og okkupasjonen blir fortalt fra okkupantens ståsted. Med utgangspunkt i sin omfangsrike private samling av unike og tidligere upubliserte krigsbilder, skildrer Vegard Toska krigsåret 1940 i nøkternt språk.
«HORDALAND I KRIG» gjør oss kjent med Vestlandets mektigste mann i årene 1940–1945, Admiral Westküste Otto von Schrader – øverstkommanderende for tyske stridskrefter i Vest-Norge, fra Møre i nord til Kristiansand i sør. En av hovedkildene er Schraders offisielle krigsdagbok. Leseren får innblikk i de hektiske aprildagene, kapitulasjonen i Sør-Norge 1. mai, kapitulasjonen i Nord-Norge 10. juni, sommeren tysk militærmakt etablerte seg og de roligere høst og vinterdagene når okkupasjonen ble hverdag.
«HORDALAND I KRIG» er en bok både for dem som er glade i lokalhistorie og krigshistorie. Det er bare å håpe på at Toska tar pennen fatt igjen og går løs på 1941!
Ole-Jacob Abraham, historiker/konservator ved Museum Vest
I 50 år hadde jeg sett Ole Hjelmås følge kyrne sine til beitet om sommeren og hente de hjem til melking om kvelden. Et trygt og godt syn i hverdagen. Det ble kjempet kriger ute i verden. Regjeringer og presidenter kom og forsvant, men Ole gikk der med kyrne sine. Vår lille verden på Hjelmås var fremdeles trygg og god. Så en dag gikk det opp for meg at heller ikke dette skal vare evig. Det har vel vært min filosofi med alle dokumentarfilmene jeg har laget – å ta vare på ting som er i ferd med å forsvinne ut av historien så har vi det i alle fall på film. Og nå har vi også historien mellom to permer.
I Bergensfortellinger presenteres ulike hendelser fra byens historie gjennom 400 år. Disse spenner fra 1600-talls kirurgi og 1700-tallets strileopprør til fremveksten av 1900-tallets fabrikkutvikling og turistindustri.
Samlet utgjør Bergensfortellinger en rikt illustrert bok som hører hjemme i enhver bergensers bokhylle.
Boken er på 192 sider med 124 historiske illustrasjoner!
Er det slik at et levd liv lager far, en kjølvannstripe i tiden? Da er dette en bit av faret etter Johan Svartor, forfatterens alter-ego, som motvillig, tatt med tang på et sykehus i en vestlandsby, kom til verden et par måneder før håndlangerne til en viss Herr Hitler kom ubedt til landet og bombet byen sønder og sammen? Navn på personer og sivile skip, der hovedpersonen er mannskap, er med få unntak oppdiktet. Noen, som blant annet skipssersjanten på KNM Trømsø, er skrudd sammen av folk jeg har møtt på min veg.
Hjalp den tyske militære motstandsbevegelse de allierte under selve invasjonen i Normandie 6.juni.1944?
Hadde de en felles forståelse med deler av den allierte ledelse om at fredsforhandlinger ville være mulig etter at Hitler var blitt fjernet?
Mye tyder på at de handlet som om de hadde en slik felles forståelse. Paradoksene før, under og etter invasjonen i Normandie er så mange, og lar seg ikke forklare med de alliertes briljans. En hjelpende hånd synes å ha vært tilstede i Normandie. Det ser nemlig ut til at den militære motstandsbevegelse holdt hva de lovte.
Heroisk forræderi er et autoritetsforræderi i solidaritetens navn.
Om forfatteren: Geir Finne ble født i 1948 og vokste opp i Bergen og i Namdalen. Han har sin utdannelse i bedriftsøkonomi fra Universitetet i Regensburg i Tyskland, og i sosialøkonomi og statsvitenskap fra Colorado University i USA. Før han ble pensjonist var han i 37 år amanuensis ved Norges Fiskerihøgskole og Handelshøgskolen ved UiT. Finne var vararepresentant til Stortinget 1993–1997 for Senterpartiet. I 1981 utga han «The Svalbard passage» sammen med Tom Kirkwood.
